Bekkelagshøgda Vels historie
Nedenfor følger en kortfattet beskrivelse av vellets historie. I den nye boken utgitt i forbindelse med 100 års jubileet, «Bekkelagshistorier» er en omfattende og detaljert historie inkludert, og anbefales for videre lesning. Boken er til salgs, se «Utgitte bøker» under menyen «Om oss».
Bekkelagshøgda Vel ble stiftet i 1921, men historien begynner egentlig i 1892 da «Selskabet for Øvre Bekkelagets Vel» ble stiftet. Stiftere var beboere i skråningen fra jernbanelinjen ved Bekkelaget stasjon til Solveien og Framveien. I lovene som ble vedtatt på stiftelsesdagen 28. november 1892, heter det i $1 : «Selskabet der bestaar af Eiendomsbesiddere og Beboere ved Øvre Bekkelaget har til formaal at varetage fælles Interesser, hvorhos det også forøvrigt virker til Bedste for Øvre Bekkelaget og dets Beboere i den Udstrækning, som Generalforsamlingen maatte bestemme og de Forhaandenværende Midler maatte tillade»
På denne tid ble bebyggelsen langs jernbanelinjen ved Bekkelaget stasjon og Ormøya benevnt som Nedre Bekkelaget. Gang på gang søkte eiendomsbesitterne der nede om å få bli med i vellet, men det skjedde først i styremøte 28. juli 1897, og navnet ble da endret til « Selskabet til Bekkelagets vel».
En økende utbygging av områdene på høyden opp fra Solveien/Framveien, bl.a. på bakgrunn av anleggelse av Ekebergbanen, medførte en utvidelse av vellet. De ny-innflyttede mente etterhvert at det ikke ble gjort nok for øvre distrikt, og at nybyggerstrøket var tilsidesatt. På den bakgrunn ble det, vedtatt en delingen av vellet på den ekstraordinære generalforsamlingen 29.november 1921. Det ble dannet et nytt vel med navnet «Selskapet Bekkelagshøydens Vel», dette navnet ble endret til Bekkelagshøgda Vel i 1930. Det ble vedtatt at delingslinjen til det «gamle vellet» skulle være Solveien-Framveien. Det opprinnelige vellet eksisterer fortsatte i dag med navnet «Selskapet til Bekkelagets vel», og er velforening for Nedre Bekkelaget og Ormøya.
Velområdet var et ekte, uferdig nybyggerstrøk. Veiene var dårlige, ingen veinavnskilt, ingen husnummer og ikke navn på veiene. Riktignok var det navn på villaene, men Fjordglimt, Solheim og Havgløtt var nokså intetsigende og ga ikke veiledning for en ukjent. Vannspørsmålet var uløst. Villaeierne hentet vann fra brønner, kloakk-forholdene elendige, omtrent ingen veibelysning, mangelfull postombæring, skjemmende postkasser plassert ved vei og sti, telefonkiosk fantes ikke og apotek manglet. I tillegg til kjøp av kjøp av eiendom på Jomfrubråten til idrettsplass og opprettelse av folkebad på Bekkelaget høyere skole, kom det meste på plass i løpet av de neste årene, mye takket vellets innsats. Vellet spilte den gang en helt sentral og avgjørende roll for utvikling av distriktet.
I 100 år har vellet vært en viktig og kontinuerlig aktør for gjennomføring av tiltak til fellesskapets beste. Dette arbeidet fortsetter inn i nyere tider.